Vanlige feil i kildekritikk og hvordan du unngår dem

Å stole på første treff

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at første treff i en søkemotor blir stående som sannhet. Det som kommer øverst, er ikke nødvendigvis det mest pålitelige, bare det som er lettest å finne. Når du skriver under tidspress, fristes du til å la en pen nettside med profesjonell layout telle som dokumentasjon.

I øvelsene våre ber jeg deltakerne stoppe opp og stille tre enkle spørsmål før de bruker en opplysning: hvem står bak, hva vet vedkommende av egen erfaring, og hvor kommer informasjonen opprinnelig fra? Svarene må kunne skrives ned med en linje hver.

Ofte viser det seg at flere nettsteder gjentar den samme påstanden uten at noen har sjekket den. Da har du ikke fem kilder, du har én kilde som er kopiert fem ganger. Å se forskjellen er kanskje det viktigste enkeltgrepet i hele faget.

• Finn ut hvem som står bak informasjonen
• Skill mellom førstehåndskilde og gjengivelse
• Tell kilder etter opphav, ikke etter antall sider

Å blande sammen mange kilder og uavhengige kilder

Mange tror at en påstand er verifisert fordi den står flere steder. Men hvis alle gjengir den samme pressemeldingen eller det samme innlegget, har du egentlig bare én opprinnelse. En ekte bekreftelse krever at kildene har tilgang til opplysningen hver for seg, for eksempel ved at den ene har sett dokumentet og den andre var til stede.

Jeg anbefaler deltakerne å tegne en enkel oversikt over hvordan en opplysning har beveget seg. Start med påstanden, og følg den bakover så langt du kommer. Stopper sporet ved en anonym konto eller et innlegg uten kilde, må du skrive det ned og vurdere påstanden deretter.

Dette arbeidet virker tungvint de første gangene, men det går raskere med øvelse. Etter noen uker klarer de fleste å gjøre sporingen på noen minutter, og de merker at teksten deres blir mer nøktern fordi de vet hva de faktisk har belegg for.

Å glemme å dokumentere underveis

En feil som viser seg sent, er at verifiseringen ikke blir skrevet ned. Du husker i øyeblikket hvorfor du stolte på en opplysning, men to dager senere, når noen spør, er sporet borte. Da er du henvist til å gjøre jobben på nytt, eller til å håpe at du hadde rett.

Vi bruker et enkelt dokumentasjonsark i kurset. Der noterer du påstanden, kilden, dato for kontakt eller kontroll, og hva du fant. Arket skal kunne leses av en annen uten forklaring. Det trenger ikke være pent, bare ærlig og ordnet.

Fordelen er todelt. Du får et grunnlag hvis du senere må rette noe, og du blir tvunget til å se hvor tynt grunnlaget noen ganger er. Flere deltakere har fortalt at de har droppet en formulering nettopp fordi arket viste at de ikke hadde noe å støtte seg på.

• Noter påstand, kilde og kontrolldato
• Lagre lenker og skjermbilder der det er relevant
• Skriv hva du ikke fikk bekreftet

Bilder og sitater uten kontroll av opphav

Bilder og sitater sirkulerer raskt og mister gjerne sin opprinnelige sammenheng underveis. Et bilde kan være gammelt, tatt et annet sted eller beskåret slik at betydningen endres. Et sitat kan være forkortet eller plukket ut av en lengre uttalelse. Å bruke dem uten kontroll er en av de enkleste måtene å bli unøyaktig på.

Øvelsen vi gjør, er å søke etter tidligste kjente bruk av et bilde og sammenligne med beskrivelsen du har fått. Passer stedet, tidspunktet og detaljene i bildet med det som påstås? Hvis du ikke får svar, skriver du det ikke som fakta.

For sitater gjelder det samme: finn den fulle uttalelsen, og vurder om utdraget gir et riktig inntrykk. Er du i tvil, spør den som har sagt det. Det tar kort tid og gir deg et sitat du kan stå inne for.

Å forveksle sikkerhet i tonen med sikkerhet i grunnlaget

Kilder som snakker skråsikkert, virker overbevisende. Men tonen sier lite om hvor godt underbygget påstanden er. Tvert imot ser jeg ofte at de mest bastante formuleringene hviler på det svakeste grunnlaget. Vi øver derfor på å lese etter belegg, ikke etter overbevisning.

En nyttig vane er å stryke alle adjektiver og forsterkninger i en påstand og se hva som er igjen. Er det et konkret, kontrollerbart utsagn, kan du gå videre med det. Er det bare en stemning, har du ikke noe å verifisere ennå.

Dette gjelder også når du selv skriver. Formuler det du vet, med den sikkerheten du har, og ikke mer. Hvis en opplysning er bekreftet av én kilde, si det. Hvis den er uklar, si det. Leserne tåler å høre hva som er usikkert, men de tåler dårlig å bli ført bak lyset.

• Stryk forsterkninger og se hva som er igjen
• Spør hva som kan kontrolleres, ikke hva som høres rett ut

Å skynde seg når høsten gir mange saker

I disse ukene, når mange begynner på nye prosjekter og frister hoper seg opp, øker fristelsen til å hoppe over kontrollen. Jeg vil gjerne være tydelig på at et raskt arbeidsflyt ikke betyr færre sjekker, men at sjekkene er faste og lette å gjennomføre.

Lag deg en kort liste du går gjennom hver gang: kilde funnet, opphav vurdert, opplysning sammenholdt med minst én uavhengig kilde, dokumentasjon lagret. Fire punkter holder langt. Det som er viktig, er at du gjør dem likt hver gang, også når det haster.

Dersom du ikke rekker å kontrollere noe, er svaret å la være å bruke det, eller å skrive tydelig hva som ikke er bekreftet. Nøyaktighet foran tempo er ikke en slagord hos oss, det er en praktisk regel som sparer deg for rettelser senere.